img
mai 2006
ma ti on to fr
1 2 3 4 5
6
7
8 9 10 11 12 13 14
15 16 17 18 19 20 21
22 23 24 25 26 27 28
29 30 31

Ikke helt alene i isødet

06.mai.2006 @ 19:18:06

Vi er avhengige av vindkraft. Det er konklusjonen vår etter den siste ukens aktiviteter på Grønlandsisen. Vi har forberedt oss godt fysisk sett til denne ekspedisjonen, så det er ikke uten en viss bismak at vi innser at vi ikke er helt dimensjonert for å trekke to 180 kilos pulker over Grønland helt uten videre. Det føles iblant brutalt tung. En slik dag var mandag. Et kraftig snøfall natten før hadde dekket landskapet med et tykt lag pudder. Vakkert for øyet, men det fikk dessverre pulkene til å føles enda tyngre. Til tross for mye strev greide vi ikke mer enn 600 meter i timen denne dagen. Kl 14 ga vi oss og satte oss i solen og slappet av i stedet. Med dette tempoet kommer vi ikke til å være fremme ved Gunnbjørnsfjell før sommeren er over, og det har vi selvsagt ikke tid til. Vårt eneste håp nå er at skiseilene skal fylle ut det vi måtte mangle av muskelkraft. Men til dette trenger vi vind!

Neste morgen blåste det en fin vind fra sørvest. Ivrig gjorde vi i stand skiseilene våre og begynte på dagens marsj. Det ble mye prøving og feiling, og litt knall og fall. Men det viktigste var at det virkelig så ut til å gi den effekten vi hadde håpet på! :) Da vi virkelig begynte å få dreisen på skiseilingen døde vinden imidlertid raskt ut. Hvorfor har vind plutselig blitt en mangelvare her på det ellers så forblåste Grønland? Vi fikk så plutselig øye på noen skikkelser i det fjerne, og satte kursen mot dem. Det viste seg å være to australiere. Etter flere uker på Grønland og med vidt forskjellige startsteder hadde altså våre veier møttes.

Pat og Ben, som de het, inviterte oss med til deres leir en drøy kilometer unna og serverte oss nydelig fiskesuppe og whisky. Vi kunne dra frem tante Britts herlige fyrstekaker til gjengjeld. Stemningen var god, og vi snakket om alt fra praktiske ting vedrørende livet i 40 minusgrader til hvorfor mennesker drar på slike egentlig temmelig unyttige ekspedisjoner i ødemarken. Vi er altså ikke helt alene her på Grønland. Det er heller ikke første gang vi møter på noen, siden vi traff på en dansk ekspedisjon et par dager etter vi begynte på turen vår. Når blir neste gang vi treffer på noen her tro? Før vi dro fra Kangerlussaq hadde vi også gleden av å bli kjent med en del andre grønlandsfarere, som i likhet med oss ventet på klarsignal til å sette i gang med turen. Et høydepunkt fra de dagene var moskusmiddagen vi ble invitert på av en annen dansk ekspedisjon.

Moskusmiddag

Moskuslår

Pat og Ben hadde vært underveis siden de ble fløyet inn på isen den 12. april. Egentlig var turmålet deres det samme som vårt, Gunnbjørnsfjell, men grunnet eksepsjonelt ugunstig vær var det nå blitt endringer i planene. De hadde enten ligget værtfast i storm og minus 40 grader, eller så hadde de ligget værfast i vindstille vær, for de var enda mer vindavhengige enn oss: Pat og Bens fremkomstmidler var nemlig såkalte kite-sleder. Under meget gode forhold kan disse tilbakelegge over 400 km på et døgn, men akkurat nå var tydeligvis vitne til medaljens bakside. ;) Pat og Ben snakket også mye om et planlagt "førstemann til Sydpolen" race med slike kite-sleder.

På tirsdag valgte vi å bli værende og vente på vinden sammen med australierne. Onsdag var vindforholdene ikke blitt noe bedre, men vi valgte å gå likevel. Denne dagen gikk vi 8 km. Torsdag sto vi opp kl 1600 for å prøve å nyttegjøre oss av at snøen er ekstra hard tidlig på morgenen. Dette hadde imidlertid motsatt effekt av det vi hadde håpet på, for pulkene gikk akkurat såvidt igjennom skaren. Denne dagen fikk vi bare 4 km, fordelt på 7 timers arbeid.

Fredag blåste det igjen fra sørvest, og hadde det ikke vært for at det snødde tett og at sikten begrenset seg til 10-20 meter, så hadde forholdene vært optimale. Denne dagen tilbakela vi, med vindens hjelp, 52 kilometer! Vi kunne ha holdt på et par timer til hadde det ikke vært for at vi plutselig kom inn i et område med noen store bresprekker. Grunnet den dårlige sikten måtte vi gi oss for dagen der. Bresprekkene er ikke lett å få øye på, så vi velger å være litt forsiktige.

Vi er nå ved posisjon N67deg26min58sek W48deg0min7sek, og har kommet oss opp til 1500 meters høyde. Vi hilser til alle kjente der hjemme! :-D

Oppdatering fra Grønland!

30.apr.2006 @ 16:53:35

Nå har det gått ytterligere fire dager på vår grønlandsekspedisjon. Vi har avansert 22 km i luftlinje, hvorav over halvparten i går, og steget ca. 400 meter. Vi befinner oss nå på 990 meters høyde. Vi har også bevilget oss en høyst nødvendig hviledag. Pulkene våre veier som nevnt nesten 190 kg hver, og siden vi er på vei opp til breplatået på 2000 meters høyde kjenner vi denne tyngden svært godt på kroppen. Vi trøster oss med at pulkene blir nesten én kilo lettere for hver dag som går.

Christian, Tor og 2 pulker

Torsdag blåste det en del, så vi benyttet anledningen til å prøve ut skiseilene vi har med. Hittil har vi mest drevet med "tørrtrening", så det var interessant å se hvordan de fungerte i praksis. Inntrykket var svært bra: Det trakk som bare juling! Uheldigvis for oss dreide vinden etter hvert i feil retning, så vi måtte gå tilbake til god gammeldags muskelkraft. Det skal bli spennende å prøve skiseilene igjen når vi kommer oss opp på breplatået. :-)

Christian tester skiseilet før ekspedisjonsstart

En ting vi må bli flinkere til er å ta til oss mer væske, siden det ofte er lett å glemme det her i kulden. Det er nok av vann å ta av rundt oss for å si det sånn: Grønlandsisen er i gjennomsnitt 1,5 km tykk, med en maksimal tykkelse på 3,2 km. Vi smelter nå snø til 9 liter vann hver dag.

Selv om vi ikke forventet at turen skulle være noen luksusferie, har vi det etter forholdene veldig bra. Vi er i fin form og humøret er på topp. :-) Det er selvsagt noen småting vi prøver å forbedre etter hvert: Det blir dannet en del kondens i teltet i løpet av natten, så det kan bli ganske fuktig og klamt. Dette problemet prøver vi å få bukt med ved å lufte ut litt mer. En annen ting som ikke er særlig morsomt er å gå ut om natten for å gå på do, særlig hvis det blåser en del. Så vi har gjort to drikkeflasker om til "eksterne urinblærer". Disse isolerte vi med bobleplast i går, etter å våknet opp til to flasker med frosset urin. ;-)

Ellers har vi opplevd dramatikk her på Grønland da fantasien vår i går løp litt løpsk etter en uke i isødet. Stort sett er det bare snø og is å se her i området, så når vi kommer over noe annet blir vi svært nysjerrige. Vi fikk øye på noe som på litt avstand unektelig så ut som en isbjørn. Vi vet godt at det ikke finnes isbjørn på denne siden av Grønland, men valgte likevel å holde mulighetene åpne for at vi kunne bli de første som observerte et eksemplar. Så vi tok ingen sjanser, og nærmet oss objektet med riflen lett tilgjengelig. Lettere flaue kunne vi konstantere at det bare dreide seg om en forlatt pulk. Slike har vi sett flere av lengre nede på breen. Vi håper at våre pulker skal være med oss helt tilbake til Norge!

På fredag holdt vi oss i ro. Vi var faktisk kun utenfor for å gå på do! Vi hadde endelig overskudd til å få fordypet oss i litteraturen vi har medbrakt. Vi har funnet ut at vi skal drive litt religionsforskning mens vi er her i ødemarken. Vi har jo mye tid til å få tenkt oss om for å si det slik. ;) Så vi har begynt på henholdsvis gamletestamentet og koranen.

Vi hilser til alle kjente her fra N67°11m04,6 W49°31m57,9 !

Vi er i gang!

26.apr.2006 @ 20:01:46

Nå er det altså fire dager siden vi tok våre første stavtak på vei over grønlandsisen!

Etter noen ytterst hektiske dager i København med klargjøring av utstyr og diverse forberedelser, satte vi oss på flyet til Kangerlussaq tidlig torsdag morgen. Resten av dagen og påfølgende dag brukte vi til å få formalitetene i orden, og til å sjekke utstyret og se til at alt var klappet og klart for ekspedisjonen.

Været satte derimot en stopper for planene om å komme seg av gårde på lørdag. Målingene fra lenger oppe i høyden var -47 grader celcius og 30 knops vind. Vi fant det lurest å tvinne tomler i et par dager før vi begynte på turen. ;-)

Tilsammen har vi gått 7 km (!) i luftlinje de tre første dagene. Pulkene veier mektige 190 kg hver, og siden vi skal mye oppover det første stykket så er vi nødt til å trekke én pulk om gangen. Det er mye isvuller vi må gå utenom også, så det det ligger mye arbeid bak våre magre 7 km. Vi håper selvsagt at dette skal bedre seg så snart vi kommer opp til breplatået på ca. 2000 meters høyde.

Været de siste dagene har vært fantastisk; minus 10 grader, lite vind og sol. :-)

PS... Tor har forresten begynt på "Krig og Fred" av Leo Tolstoj nå. Man tar ikke med seg de mest lettleste bøkene på en 70-dagers tur i villmarken nei.

hits